Ute

Jeg skrev et lite dikt da jeg satt på venterommet til psykiateren i dag.

Ute.

Ute igjen.

Utenfor komfortsonen.

Under andres skue.

Jeg skuler.

Utenforstående er kun det.

Utenforstående.

Det er ikke farlig.

Det er ikke ekkelt.

Det er fint.

Kjenn på sola.

Se! Alle har nok med sitt.

Jeg satt de neste 45 minuttene og fortalte psykiateren om en veldig ensformig tilværelse. Min. Vi ble ikke muntre av å snakke om innelivet, perlefiksjonen og mangelen på frisk luft mellom og inn i ørene. konklusjonen er klar. Jeg må komme meg ut. Ut av huset, gjerne til skogen, eller hva med havet? Det er det lenge siden jeg har sett.

Siste innlegg

Se alle

Det er en deilig dag.

Det er en nydelig solskinnsdag og da synes jeg synd på meg selv. Og det er jaggu på tide, for i lang, lang tid har jeg ikke kjent noenting. Ingen følelser rundt hvordan jeg har det, bortsett fra gli

Oppdatering

Nå har jeg oppdatert nettsiden litt på «hjem» og «om M.yk» Skriver litt mindre om angsten, og litt mer om smykkelagingen. Det er et sunnere fokus. Dessverre klarer jeg ikke å være på verkstedet for

En knekk.

Så kom knekken. Det burde ikke komme som et sjokk, men jeg må innrømme at det var uventet. Nok en gang har jeg vært totalt overbevist om at jeg var friskere enn noen gang - og kanskje var jeg det også

Innlegg: Blog2_Post