Alle monner drar
Sosialisering står på dagsordenen for tiden. Jeg har møtt opp og møtt flere gode venner, bekjente og ukjente . Tidvis har dette gått veldig bra, men flere ganger har jeg fjernet ut.
Dissosiert, som det heter på fagspråk.
Om det finnes et dyr i nærheten, en hund, katt, fugl eller sommerfugl har konsentrasjonen min, oppmerksomheten havnet der. Det er mye trøst i naturen. Blomster og trær gjør også nytten.
Det er ikke alt som blir sagt og gjort rundt meg som jeg får med meg.
Jeg er elendig på kommunikasjon om dagen. Jeg kan bare glemme å fortelle en vits eller en god historie.
Det hjelper å fortelle at jeg har PTSD.
Da kan jeg hvile hodet litt. Da føler jeg meg mer forstått og tilgitt for oppførselen min.
I etterkant av sosialisering har jeg måttet hvile. Jeg kan sove mye.
Men noen gir meg ny energi. Det er disse møtene som gir meg håpet om å komme tilbake til meg selv igjen. Den sosiale og selvsikre personen jeg en gang var.
Jeg er stolt av meg selv som har møtt opp til avtaler.
Alle monner drar.