Arsenalet

For fire år siden skrev jeg dette:

"Først og fremst vil jeg si at jeg er heldig.

Hjernen er i kjemisk ubalanse, og jeg får ta et arsenal av piller hver dag. Dette hjelper meg til å regulere hjernevirksomheten.

Der jeg før ville hatt en sterk følelse av uro, kan jeg med et kjemisk sammensatt legemiddel, hjelpe hjernen til å roe ned. Fordi jeg er svimmel og slapp, kan jeg med den rette mengden jern- og trankapsler, hjelpe kroppen opp til den energimengden som er forventet av en førtien år gammel norsk dame. En c-vitamin får jernkapselen til å virke.

Med ti bittesmå piller av medisinen Anafranil, en mengde på 250 milligram, kan hjernen reagere akkurat passelig oppglødd om jeg skulle glede meg til noe, og i samme øyeblikk akkurat nok urolig om jeg skulle kjenne på fare av noe slag.

Med litt mild dose med antibiotika, blir hudens produksjon av talg holdt i sjakk, og med en allergitablett kan jeg fjerne den mildt allergiske reaksjonen på antibiotikaen.

Så finnes der en del bivirkninger.

Skjelving på hendene gjør at jeg mister interessen for å fikle med noe kreativt. Jeg kommer heller ikke på noe jeg vil lage.

Økt matlyst og søtsug gir meg en smule økt vekt, og takket være anafranilen ser jeg på det med nøkternhet. Litt smålubben kan jeg vel alltids være. Puppene er jo også større da.

Munntørrheten kan være småpinlig i blant. Da er det lurt å ha en pastill med Läkerol, av typen som inneholder mest salvie. Den lilla esken. Den gjør at ikke leppa henger seg fast på tennene, og jeg får snakket uten de verste smattelydene.

I tillegg bor jeg i et land som har tilgjengelig hele arsenalet, og det til svært redusert pris.

Det er altså ingen tvil om at jeg er heldig. "

Siden den gangen har medisindosene og formen min endret seg betraktelig. Nå tar jeg kun fire små piller med anafranil, i tillegg har jeg fått Abilify og Lamictal.

Abilifyen er antipsykotisk, og selv om det aldri har vært noe mistanke om at jeg har vært psykotisk, så har medisinen allikevel gjort at jeg ikke lenger føler at det er noen bak meg til enhver tid. Det var digg å bli kvitt den følelsen.

Lamictalen er stabilisator. Jeg aner ikke hva det betyr. Den er også en medisin som er vanlig å gi mot epilepsianfall. Jeg har aldri hatt epilepsi.

Den coctailmiksen jeg går på nå, er helt "spesialsydd" for meg.

Sånn jobber psykiateren. Han øker her, og trekker fra der, og følger med på bivirkninger i forhold til virkninger.

Målet fremover er å kunne kutte enda mere ned på dosene.

Det går sakte. Rett vei, men sakte.