Glemsk
Her er nok en gammel tekst. Fra juli, 2015, tipper jeg:
Jeg surrer på en sånn måte at jeg stadig blir perpleks.
Mannen min ba meg akkurat om å skrive opp styrken jeg bruker på linsene mine.
Han står på farten til å gjøre diverse ærender. Om du spør meg om hva han skal, vil jeg ha problemer med å svare.
Jeg har brukt linser i fryktelig mange år. Jeg husker ikke hvor mange.
Jeg skrev ned på sms til mannen min: -2,75 og -2,25. Jeg skulle akkurat til å sende, men så kom jeg på at jeg kanskje har -3,75 og -3,25 i linsestyrke.
Jeg måtte gå og sjekke på hva som står på den ene linsa jeg har igjen, og som jeg mistenkte er styrken jeg bruker -3,25 og -3,75.
Jeg ble helt perpleks.
I alle årene jeg har brukt linser, har jeg aldri glemt styrken.
Det er som å glemme sitt eget telefonnummer.
Et som man har hatt i alle år.
Det har jeg forresten også gjort et par ganger i det siste.
Jeg blir bekymret, for jeg merker ikke selv at jeg glemmer, men når jeg prøver å gjenta hva som er blitt gitt av beskjeder, eller om jeg sjekker hva slags dato det er, hvilken ukedag, prøver å huske navn på mennesker og steder og mye mer, da stopper det helt opp.
Jeg husker ingenting av sånt.
Jeg skrev en tekst. Var det i går?
Jeg sjekket dato først, for jeg skriver alltid den ned.
Noen minutter senere, kanskje ti eller tretti, spurte Eldste meg hvilken dato det er.
Eller var det Mannen som spurte?
Jeg var helt sikker på at jeg visste svaret, for jeg hadde jo nettop skrevet datoen ned.
Men jeg sa visst feil, og ble rettet på.
Kunne ikke tro mine egne øyne da jeg så at det stemte. Måtte sjekke kalender og teksten jeg hadde skrevet. Der stod riktig dato. Jeg hadde husket feil etter bare noen minutter.
Det er som verden ikke angår meg på samme måte.
Her lever jeg, og der lever den.
Noen som heter noe holder på å drenere rundt huset vårt. Han er rask til å smile, og ser munter ut. Han kan sine saker.
Vi skal få oss valp.
Vi var på en gård et sted og så på nydelige labrador-valper. Sjokoladebrune.
De så alle like ut først, men så ble det allikevel tydelig at vi alle likte denne lille tispa best.
Hun var mest leken. Og lubben.
Størst av jentene. Uredd.
Hva selgerne heter, og når hun er født, kan jeg ikke huske. Ikke heller hvor det var, eller hvor lang tid vi brukte på å kjøre dit.
Men hunden er nydelig, og hun kan hentes 12.august.
Det vet jeg.