Jeg er feil
På dårlige dager er humøret gjerne helt svart. Da er alt feil, og jeg er mest feil av alt.
På en sånn dag skrev jeg denne teksten:
Jeg er feil
Jeg er et problem.
Jeg er en byrde.
Jeg er i dårlig humør.
Jeg er slitsom for de jeg bor sammen med.
Jeg er annerledes og litt for mye.
Mitt humør påvirker de andre mer enn noen andres humør påvirker de andre.
Det er mitt humør som avgjør om alle rundt meg har det bra eller ikke.
Jeg er født med anlegg for å være deprimert, og jeg er engstelig av natur.
Jeg tar meg ikke sammen nok, og jeg krever at de som lever med meg må stå på for meg og gjøre som jeg vil, ellers er helvete løs.
Jeg har gode evner, men ingen selvtillit.
Jeg har mange interesser, men blir fort lei hver og en av dem.
Jeg vet ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor.
Jeg begynner å bli gammel.
Jeg er vanskelig å ha sex med.
Jeg holder ikke huset ryddig nok.
Det er min skyld at vi har dårlig økonomi, for jeg jobber ikke.
Jeg er for syk til å jobbe.
Jeg er ikke glad nok.
Jeg kommer med en baggasje ingen vil ha.
Jeg plukker ikke skittentøyet når jeg har vært i dusjen.
Jeg er skjør.
Jeg er fjern.
Jeg trener ikke nok.
Jeg spiser ikke nok.
Jeg bruker sukker i kaffen.
Jeg orker ikke å være med andre.
Jeg orker ikke å være alene.
Jeg tåler ikke kritikk.
Alt er min feil.
Alt jeg gjør er galt.
Alt.