Jeg gleder meg
10. august, 2015:
Snart kommer hunden.
Om to dager skal vi hente henne.
Det er sommerfugler i magen.
Tør jeg stole på gleden?
At den ikke har med seg skuffelse denne gangen.
Er det risikabelt å glede seg veldig?
Bør jeg være mer avmålt?
Jeg hører på musikk igjen.
Nå er det konstant en ny låt i headsettet.
Akkurat nå "Dream on" med Aerosmith. Steven Tylers store munn synger at man skal drømme til drømmen blir sann.
Det høres ut som en plan.
Men det er nok lurt å jobbe litt fysisk også. Ikke bare ligge og drømme.
Steven Tyler vet garantert det.
Makan til veltrimmet og pent operert ytre. Slikt kommer ikke gratis.
Bruce Springsteen har tatt over.
Han synger "lift me up" med nydelig fistel. Jeg smelter av de nydelige langtrukne tonene.
Jeg skulle gjerne løftet han opp og opp og opp.
Bare han fortsetter å be om det like pent.
Jeg er nok forresten ikke så sterk, men jeg kunne jo alltids ha jekket han opp med en jekk.
Det mangler ikke på løsningsorientering her i gården.
Tom Waits er neste.
"Martha".
En sang han skrev da han var fryktelig ung. Den handler om en eldre mann som mimrer om sin fine tid med sin Martha.
"Those were days of roses..."
For et musikkgeni den mannen er. Finnes det mer varierte artister? Neppe.
Så kommer "Disney girls" med Beach Boys. For en melodi.
Jeg er så imponert over alle disse flinke menneskene.
De som har laget musikk som gjør at alt annet stopper.
Verden eksisterer ikke lenger.
Bare vakker lyd og vakre ord.
Noen kloke ord.
Mye kjærlighet.
Både tapt og vunnet.
Og drømmer om...
Snart kommer hunden.
Jeg gleder meg.
