Litt ned og litt opp
Oppdatert: 4. nov. 2021
Jeg burde såvisst ikke begynne å skrive en tekst nå klokka 00:46 natt til onsdag.
Jeg har bare sånn klump i brystkassa. Gråt. Jeg ble så plutselig lei meg for så mye. Sikkert fordi jeg har mensen. Da hopper hormonene rundt og har full fest inni kroppen min.
Mannen min er på jobb. Han pendler fra Oslo til Fredrikstad. Jeg er livredd for at han skal sovne på veien. Han fikk kun til å sove fire timer i natt.
Fine mannen min.
Han blir så sliten.
I dag har jeg gått to turer med hunden.
Det blir enklere.
I går syklet jeg for første gang på noen år. Det var skummelt og fantastisk herlig på samme tid.
I morra skal jeg kjøre bil og handle.
Det skal jeg klare.
Banna bein!
Jeg må klare det.
Sukkerfri måned går sånn høvelig bra. Jeg har sprukket, men later som ingenting og leker sukkerfri med nesten god samvittighet.
Livet er ikke enkelt.
For de aller aller fleste av oss er det tøffe dager.
Mamma sier at hvis det var enkelt ville det blitt kjedelig.
Vi trenger noe ned for å kunne være opp.
Vi er jo mennesker.