top of page
  • Forfatterens bildeMy.k

Nærsynt

I går tok jeg synstest. Jeg var på Brilleland. Det er fantastisk god service der. Alle er så hyggelige og forekommende.

Jeg var der sist for et par år siden.

Det tok meg frem til i går å klare å dra på oppfølgingstimen.

Synet mitt hadde endret seg en del. Jeg hadde -4 på begge øynene da jeg gikk ut fra butikken for et par år siden. Det er ganske høy grad av nærsynthet.

Jeg hadde -5,25 da jeg var ferdig undersøkt i dag.

Jeg fikk på meg nye linser og hallo verden! Jeg kan se!! For en fantastisk god følelse.

Det kostet litt å dra til Brilleland. Litt krefter.

Jeg kjente på nederlaget da min kjære mann, som ikke var i form, måtte kjøre meg bort til senteret.

Jeg hadde hatt en samtale med meg selv, der jeg spurte meg om jeg skulle være sterk eller svak i dag. Tanken hang seg opp i hodet mitt og gikk på repeat: «sterk eller svak?», «sterk eller svak?», «sterk eller svak?».

Jeg innså at jeg ikke var i stand til å kjøre bil.

Inne hos den fantastisk hyggelige optikeren forklarte jeg ærlig at jeg ikke har vært der på et par år fordi jeg har vært for dårlig med PTSD.

Hun var blid og forekommende og var tydelig en som brant for yrket sitt.

Jeg elsker å møte folk som har yrkesstolthet. Hun snakket masse om synet, forskjellige sykdommer det går an å ha på øyet, mulige behandlinger av dem og hun snakket masse. Jeg forsvant inn i et tankekjør og lurte på om jeg skulle fortelle henne at jeg hadde sluttet å få med meg hva hun sa. Jeg tok en avgjørelse på at det var greit å late som om jeg var helt med.

Essensen av det hele var jo at hun var engasjert og hyggelig, og det fikk jeg med meg.

Hun lurte på hvilke medisiner jeg tok og jeg ramset opp. Hun kunne fortelle meg at flere av medisinene påvirker synet mitt. Det er fordi pupillene blir større.

Det var interessant.

Jeg ble stående ute og kikke på en nydelig stjernehimmel i går natt.

Månen var nesten full. Jeg vet ikke om det var stigende rus eller dagen derpå for den. Den var uansett stor og fin. Rund og god.

Karlsvogna pekte seg ut som det eneste stjernebildet jeg kan navnet på.

Jeg tenkte at de må ha hatt godt syn disse stjernetolkerne fra gamledager. De var iallefall ikke nærsynte.

38 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Det er en nydelig solskinnsdag og da synes jeg synd på meg selv. Og det er jaggu på tide, for i lang, lang tid har jeg ikke kjent noenting. Ingen følelser rundt hvordan jeg har det, bortsett fra gli

Nå har jeg oppdatert nettsiden litt på «hjem» og «om M.yk» Skriver litt mindre om angsten, og litt mer om smykkelagingen. Det er et sunnere fokus. Dessverre klarer jeg ikke å være på verkstedet for

Så kom knekken. Det burde ikke komme som et sjokk, men jeg må innrømme at det var uventet. Nok en gang har jeg vært totalt overbevist om at jeg var friskere enn noen gang - og kanskje var jeg det også