Natt i nytt hus

I august 2015 flyttet vi til en tomannsbolig og fikk oss hund.

Vi bodde først i leiligheten i første, mens vi pusset opp i andre etasje.

Da jeg skrev denne teksten var vi nyinnflyttet, og passet tante sin hund, Pedro. En vakker basenji:

Varm hund mot magen.

Pinterest.

G-mail.

Google Disk.

98% batteri på telefonen.

Pekefingeren. Min mest aktive kroppsdel.

Madrass med god plass.

Det rimer.

Sengetøyet burde vært skiftet på.

Som vanlig.

Har jeg tatt pillene?

Har jeg glemt det?

Har jeg allikevel tatt dem?

Fortalte jeg det til noen?

Glemte jeg det?

Jeg tar dem for sikkerhets skyld.

Men da blir jeg dårlig hvis jeg allerede har tatt dem. Når tok jeg dem sist?

Tenk! Tenk! Tenk!

Ute er det natt.

Jeg skimter den bak ødelagte persienner.

Uten linser på.

En bil kjører sakte forbi. Røde lykter bak.

Det er rolig i gata.

Om tolv dager kommer Samba.

Lille valpen vår.

Oi. Hva har vi gjort?

Shit! Liten valp.

Det er mye jobb.

Det er mange år.

Det blir fint.

Veldig fint.

Lille Samba.

Hun blir ganske stor.

Kanskje tretti kilo.

Pedro sukker.

Toget kjører forbi.

Godstog.

Fin lyd.

Skinnene strekker seg så langt.

Mange skjebner hører det samme toget.

Vi deler opplevelsen.

Alle vi.

Guttene bråker.

De har ikke sovnet.

De er trøtte.

Vedder om noe.

Eldste henter vann til minsten.

Pedro flytter seg.

Dører slamrer.

Jeg kjefter.

"Ta hensyn når noen har lagt seg", sier jeg.

Yngste sutrer.

Eldste trøster.

Pedro flytter seg tilbake.

Under dyna.

Varm hund mot magen.