Nattasanger

Nok en natt der jeg burde sove nå.

I stedet trøster Janis Joplin meg med sin inderlige stemme. Hun synger «I know just how you feel». Jeg tror jeg har hørt den sangen flerfoldige tusener av ganger nå.

Den er fortsatt trøst.

https://open.spotify.com/track/4VceDMokCC3YMbbxPMSbiA?si=rtssSQY-TS6a4OqjH42yxQ&dl_branch=1

Ellers føler jeg at jeg i større grad har forlatt barnet i meg. Merkelig nok er det positivt. Jeg begynner å bli voksen i en alder av 45. Herregud, snart 50 jo!

På tide å begynne å trene.

Nå er det en annen inderlig stemme som runger fra headsettet mitt. Elias Akselson, «Hvitere enn snø». Trekkspill kan faktisk låte helt nydelig.

Tenk det!

https://open.spotify.com/track/3DSMx9L8gKVmSt2cBIvKj8?si=WxYFZpmZTDmagKjNIDRzGQ&dl_branch=1

Og nå er plutselig Susanne Sundfør her med verdens mest sørgmodige melodi i «When the Lord».

Gråtesang.

For den som kan gråte.

Det kan jeg nå.

Etter fire års tørke.

https://open.spotify.com/track/0IINydPJUhfdpPR0AqxOI7?si=qW9Jt0a6Q5mH9IqIemGvqg&dl_branch=1

Oioioioi!! Nå kom Otis Redding med «These arms of mine».

Nydelig.

Musikkbonanza.

https://open.spotify.com/track/4skknrc3sJqaPTtUr2cwFq?si=848913IJShS9yOtVKK-TFA&dl_branch=1

Men nå sovner armen som holder telefonen jeg skriver på.

Søvnen tar meg snart.

Willie Nelson runder av med «Always on My mind».