Om å skjelve

Det varierer veldig. Noen dager er jeg nesten stødig på hånden, men er jeg litt dårlig, kan det være latterlig vanskelig å få tak i perlene med nåla. Jeg klarer det allikevel. Jeg så nemlig et innslag på NRK dagsrevyen om en kunstner (husker ikke hvem) med parkinson. Hele han ristet enormt mye samtidig som han tegnet de mest detaljerte naturalistiske portretter med blyant. Det viste meg at det ikke er nødvendig å gi opp å jobbe med hendene, selv på de dårligste dagene.

Det er viktig for meg å se på ting som mulig. Til og med å bli frisk og medisinfri, det kan skje et sted der i fremtiden. Banna bein!!

Siste innlegg

Se alle

Det er en deilig dag.

Det er en nydelig solskinnsdag og da synes jeg synd på meg selv. Og det er jaggu på tide, for i lang, lang tid har jeg ikke kjent noenting. Ingen følelser rundt hvordan jeg har det, bortsett fra gli

Oppdatering

Nå har jeg oppdatert nettsiden litt på «hjem» og «om M.yk» Skriver litt mindre om angsten, og litt mer om smykkelagingen. Det er et sunnere fokus. Dessverre klarer jeg ikke å være på verkstedet for

En knekk.

Så kom knekken. Det burde ikke komme som et sjokk, men jeg må innrømme at det var uventet. Nok en gang har jeg vært totalt overbevist om at jeg var friskere enn noen gang - og kanskje var jeg det også

Innlegg: Blog2_Post