top of page
  • Forfatterens bildeMy.k

Skal, bør, må, kan, vil

Oktober, 2015:


Det har vært et par gode dager i det siste. Sånn med tanke på angsten.

Jeg har begynt å tenke på hver dag som en krig, og jeg går til kamp med ny giv etter nattesøvnen.

Hvert lille gjøremål med fortegnet "skal", "bør" og "må" er nye slag i krigen, og hvert endte gjøremål er en seier.

Å vekke ungene, lage matpakke og sørge for at de spiser frokost kan for eksempel være et slag.

Å gå i dusjen og få på seg rene klær er en annen kamp.

Middagslagingen er ofte dagens største slag. Uansett hva jeg lager, om det er noe lettvint eller vanskelig, er kampen like intens og brutal hver gang.

I kveld ligger jeg her på sofaen og kjefter taust på meg selv fordi jeg ikke røkker meg opp og vasker opp etter middagen.

Det er da vel ikke mange minuttene, så er leiligheten deilig å komme hjem til for min kjære arbeidshelt.

Det er latterlig dumt å fortsette å ligge her på sofaen.

Mat må ryddes inn og bord må vaskes.


Nå kjenner jeg at øynene glir igjen her jeg ligger og skriver.

Det er sandpapir under øyelokkene og linsene skraper i vei.

Tennene skammer seg over blødende tannkjøtt og lengter etter en som bryr seg litt mer.

Tampongen har jeg forlengst blødd ut, og en bevegelse mot badet vil utløse et liten bekk av blod ned i bindet.

Mensen er det ingen som vil høre om.

Den skal bare komme og gå i stillhet.

Uten feiring, syting eller sinne.

Den skal man helst ikke ha, men allikevel takke litt stille inni seg for at den kommer som den skal.

Har man mensensmerter finnes det piller for slikt.

Bare ta dem og hold kjeft.


Nå ble jeg engasjert nok til å våkne litt igjen. Sperre øynene unormalt opp, og riste spastisk på høyrefoten sånn at jeg allikevel kan reise meg og kjempe denne dagens siste store slag.

Oppvasken og kveldsstellet.


Skal, bør, må, kan, vil.

Vil?

Vel, la meg ikke overdrive for mye nå....



16 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Det er en nydelig solskinnsdag og da synes jeg synd på meg selv. Og det er jaggu på tide, for i lang, lang tid har jeg ikke kjent noenting. Ingen følelser rundt hvordan jeg har det, bortsett fra gli

Nå har jeg oppdatert nettsiden litt på «hjem» og «om M.yk» Skriver litt mindre om angsten, og litt mer om smykkelagingen. Det er et sunnere fokus. Dessverre klarer jeg ikke å være på verkstedet for